Sportsfiskere er evige optimister. Ny sesong gir nye muligheter til å lande gromlaksen som man alltid har drømt om. Kroker skjerpes, snører byttes og sneller oljes. Alt skal være klart til sesongstart.
-Vi er også klare til ny sesong og håper at det blir bra med laks rundt om i Norge. I tillegg til å være den beste måten å tilbringe sommeren på, er sportsfiske etter laks en uhyre viktig inntektskilde rundt om i elvedalene, med en beregnet omsetning på 1,3 milliarder i et godt år, sier generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.
Norske Lakseelver organiserer de lokale forvaltningslagene i elvene rundt om i Norge.
Føre var
I de fleste elvene er det strenge regler for å sikre nok gytefisk. Sportsfiskerne får derfor kvoter på hvor mange laks de kan ta med hjem. I tillegg er det størrelsesbegrensninger for å spare de verdifulle store hunnlaksene. De lokale forvaltningslagene overvåker fiskeoppgangen, og ved midtsesong gjøres det en vurdering om fiskereglene skal endres.
-Sportsfiske skal bare høste av overskuddet i elvene. Da er det viktig med god oversikt over hvor mye fisk som kommer inn fra havet. Moderne teknologi som video og sonar kan gi verdifull kunnskap, og vi forventer at miljømyndighetene øker innsatsen på dette området, sier Evensen.
Stengte elver
155 av Norges om lag 450 laksevassdrag er stengt for laksefiske. Norske Lakseelver har dialog med myndighetene om hva som må gjøres for at disse kan åpnes igjen. Det gjelder bl.a. berømte elver som Lærdalselva, Rauma og Jølstra.
-Det er ikke nok bare å stenge en elv og tro at ting løser seg av seg selv. En konkret analyse av hva som er problemet for den enkelte elv må legges til grunn for en handlingsplan. Det som kan gjøres i elva må gjøres i elva, og det som kan gjøres i fjordene må gjøres der, understreker Evensen, som berømmer Klima- og miljødepartementet for å lytte til elveforvalterne.
Husk munningsfredning
Norske Lakseelver påpeker at nå som laksen har begynt å komme inn fra havet og søke opp i elvene, er det viktig å være oppmerksom på fredningssonene utenfor vassdragene. I Etne i Vestland har Statens Naturoppsyn allerede tatt flere dorgefiskere som har brutt reglene.
- Utenfor alle vassdrag er det munningsfredningssoner som det er viktig å respektere, understreker Evensen.
Mange trusler mot villaksen
Det er bred enighet blant forskerne om at lakselus er den største trusselen mot villaks og sjøørret. Mange steder dør over halvparten av de ville lakseungen på vei ut fjorden av lakselus fra oppdrettslaks. I fjor kom regjeringen med en stortingsmelding der det foreslås å endre reguleringen av havbruksnæringen, slik at den blir bærekraftig. Meldingen ble vedtatt etter et bredt politisk forlik på Stortinget.
-Den nye havbruksmeldingen peker oppdrettsindustrien i riktig retning, med forslag om biologisk begrunnede kvoter for hvor mye lakselus som kan slippes ut fra oppdrettslokalitetene. Målet er å begrense dødeligheten på villaks til et minimum, understreker Evensen.
Tviler på kunnskapsgrunnlaget
Forslaget om å redusere lakselusutslippene gjennom et nytt reguleringsregime har møtt sterk motstand hos Sjømat Norge og de store oppdrettsselskapene, som mener at man ikke vet nok om lakselusas påvirkning på villaks.
-Vi ser at mange i og rundt oppdrettsindustrien sår tvil om kunnskapsgrunnlaget, men fiskeriministeren har vært tydelig på at kunnskapen er god, og mer enn egnet til å forvalte etter påpeker Evensen.
Havforskningsinstituttet kommer årlig med en risikorapport for norsk oppdrettsindustri, og kunnskapsgrunnlaget blir kontinuerlig forsterket med nye forskningspublikasjoner.
-Atlanterhavslaks er en av fiskene det er forsket mest på, og som vi vet svært mye om. Det tilsier at myndighetene har et solid beslutningsgrunnlag når oppdrettsindustrien skal reguleres. Det er også positivt at vi ser en stadig øking i etterspørselen etter oppdrettsteknologi som ikke slipper ut lakselus. Så får vi krysse fingrene for at påvirkningen på vill laksefisk reduseres fort nok, avslutter Evensen.
