- sammen for mer villaks i elvene |
|
|
Mens vi venter på at Norge skal slå England |
Det er vanskelig å ha annet i hodet i dag, men for de av oss som er opptatt av utviklingen for den norske villaksen, kan det også virke som om det er et spørsmål om vinn eller forsvinn.
|
|
|
|
Det har vært en svak sesong i de fleste lakseelvene sør for Nordland så langt (se mer info lenger ned i nyhetsbrevet). Denne uka strammet derfor Miljødirektoratet inn fisketidene i seks av elvene som ikke hadde forhåndsavtale om midtsesongevaluering med 14 dager. Det ble også bestemt at det ikke skulle åpnes for sjølaksefiske i Trondheimsfjorden og Åfjorden, og at sjøaksefisketidene i Namsenfjorden skulle innkortes. Norske Lakseelver mener sjølaksefisket nå må avvikles, i tråd med NASCOs anbefalinger om ikke å fiske på blanda bestander. Grepene som er gjort, er bra, men det er uforståelig at det fortsatt skal være åpent for sjølaksefiske i Nordfjord, når situasjonen er som den er i bl.a. Eidselva. Forvaltningslaget i Eidselva har bedt Miljødirektoratet vurdere situasjonen på nytt.
For elvene som har avtale om midtsesongevaluering med Statsforvalteren, følges situasjonen nøye, og det er varslet at de lokale forvaltningslagene kan komme med ytterligere innstramminger om ikke situasjonen bedrer seg. Som et føre-var-tiltak innførte styret i Gaula hunnlaksfredning for resten av sesongen fra 4/7. Orkla Fellesforvaltning melder at de følger situasjonen tett, og at dersom innsiget av fisk og registreringene ved Bjørsetdammen fortsatt er på et kritisk lavt nivå under evalueringsmøte den 13. juli, vil det bli innført nye restriksjoner. Det vil også bli vurdert å stoppe fisket. I Namsen ble kvotene innstrammet fra den 5/7 til å være kun én avlivet laks over 65 cm, og maks tre avlivet i sesong.
Kommende uke blir derfor viktig i flere av de sentrale elvene i Trøndelag. |
Foreløpige inntrykk av laksesesongen |
NINAs oppsummeringer, viser at fangststatistikken fra 43 vassdrag viser at laksesesongen 2026 så langt ligger noe under fjoråret, og betydelig under nivået fra 2016–2019. Fram til 6. juli er fangstene i median 84 % av 2025-nivået, og bare 40 % av snittet for 2016–2019. Rapporten peker på at det særlig er mellom- og storlaks som svikter, mens smålaksfangstene ligger på linje med i fjor eller litt over – noe som er ekstra bekymringsfullt siden det er de større laksene som bidrar mest til gytebestandsmålet.
|
- Østlandet/Agder og Rogaland: Fangster om lag som i 2025, delvis bedre fiskeforhold med høyere vannføring enn normalt i juni.
- Sogn og Fjordane: Stort sett på 2025-nivå.
-
Sunnmøre og Romsdal: Svakere enn 2025, trolig påvirket av markert lav vannføring fram til rundt 20. juni.
-
Nordmøre og Sør-Trøndelag: Klart svakeste region så langt. Fangstene i elvene er vesentlig lavere enn i 2025, og kilenotfangstene på Agdenes er lave sammenlignet med de fleste tidligere år – særlig for mellom- og storlaks. Sonarregistreringene i Surna viser vesentlig færre storlaks og noe færre mellomlaks enn i 2025. Lav vannføring gjennom juni forklarer trolig noe, men ikke alt.
-
Namdalen: Lavere elvefangster enn 2025. Sjølaksefisket har likevel gitt større fangster enn i fjor i alle størrelsesgrupper de tre første ukene, noe som kan tyde på et noe senere innsig i år.
- Nordland og Troms: Litt svakere enn 2025, med unntak av Målselv som ligger noe foran.
-
Vest- og Øst-Finnmark: Her går det bedre – fangstene er høyere enn i 2025 i både Repparfjordelva og de fleste vassdragene i Øst-Finnmark. Sonartellingene i Neiden er høyere enn i fjor, mens Tana ligger lavere.
|
Vannføring en gjennomgående faktor
Mange regioner har hatt uvanlig høy vannføring i starten av juni etterfulgt av tørrere forhold, noe forfatterne trekker fram som en mulig delforklaring på svingningene i fangst – men langt fra hele bildet, spesielt for de svake mellom- og storlaksfangstene på Nordmøre/Sør-Trøndelag. |
|
|
|
Skal vi redde villaksen må vi ta forskningen på alvor |
I pressemeldingen som ble lagt ut fra Miljødirektoratet i forbindelse med stengingene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at «vi skal fortsette å jobbe for villaksen fremover, når vi nå starter arbeidet med en ny stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye. Målet er å sikre at også fremtidige generasjoner kan få glede av laksefisket».
Norske Lakseelver er fornøyd med at det skal lages en egen stortingsmelding, men minner om at Villaksmeldingen (Til laks åt alle kan ingen gjera?) påpekte de samme strukturelle problemene som vi ser i dag for 27 år siden. Politikerne må derfor tørre å ta valgene som sikrer villaksen som høstbar art framover.
Den nye stortingsmeldingen skal ikke omhandle oppdrett, ettersom dette håndteres gjennom Havbruksmeldingen. I den forbindelse, kan det være greit å få med seg de samlede naturfaglige rådene fra flere norske forskningsmiljøer (HI, NINA, Norce, Veterinærinstituttet, UiB, Sintef), bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet og nettopp publisert. De konkluderer med at mengden lakselus fra oppdrettsnæringen må reduseres for å nå Havbruksmeldingens mål om under 10 % dødelighet på villfisk som følge av lakselus.
|
|
|
|
-
Forskerne anbefaler å telle voksne hunnlus på oppdrettsfisken, framfor å beregne utslipp av luselarver slik man opprinnelig så for seg med en «lusekvote». Begrunnelse: mer forutsigbart for oppdretterne og enklere å håndheve.
-
Verst er strekningen Vestlandet til og med Trondheimsfjorden, der lusemengden må ned for laks. Lenger nord er dagens lusenivå stort sett under grensen for laks. For sjøørret må nivået reduseres langs nesten hele kysten (unntatt helt sør og nord).
-
Laks og sjøørret tåler ulikt lusenivå fordi de har ulik livssyklus: laksen svømmer raskt gjennom «lusebeltet» og ut i havet, mens sjøørreten oppholder seg i fjorder og langs kysten i flere uker – ofte i samme område som lusa – og er dermed mer utsatt.
-
Akseptabelt lusenivå (median, voksne hunnlus til enhver tid) varierer mellom produksjonsområder: ca. 0,9–4 millioner for laks, mot 0,08–1,25 millioner for sjøørret. Variasjonen skyldes både biologiske forhold (utvandringstidspunkt) og fysiske forhold (temperatur, strøm).
- Flere uavhengige spredningsmodeller fra ulike forskningsmiljøer gir relativt samstemte hovedkonklusjoner, til tross for mellomårlige variasjoner.
- Teknologi og lokalitetsstruktur kan monne: Strategiske tiltak og tilpasninger av dagens anleggsstruktur kan gjøre at det akseptable lusenivået kan settes noe høyere enn det rene naturfaglige rådet tilsier.
- Det er fremdeles usikkerhet knyttet til datakvalitet (lusetelling, fiskemengde i anlegg) og biologiske faktorer (utvandringsruter/-tidspunkt, dødsgrenser for fisk).
-
Forskerne foreslår å dele kysten inn i 28 reguleringsområder (i stedet for dagens produksjonsområder), men understreker at forslaget kun er faglig basert – myndighetene kan vektlegge andre hensyn.
|
|
| |
|
